– Den unike produktfordelen er at peisen er mobil under bruk. Den veier bare 16 kilo, står på hjul og har et håndtak bak for å kunne flyttes i påtent tilstand, sier Rune Skogsletten fra Skedsmokorset.

For snaut to år siden bestemte han seg for å satse helhjertet på ideen sin. Siden har han opprettet nettbutikken Utepeisen.no, sørget for å ta patent på peisens særegne design og alliert seg med to sveisere som bistår i produksjonen.

– Hittil har vi solgt mer enn 200 peiser. I tillegg til hele Norge er peisen også levert til kunder i Sverige, Danmark og Tyskland.

Lav vekt og beskjedne mål gjør at forsendelsen skjer med posten.

– De flirer jo litt på postkontoret når jeg kommer for å sende avgårde en hel peis, men det er både rimeligst og svært effektivt. Frakten koster faktisk bare 344 kroner innenfor Norge.

Utepeisen er garantert rustfri, tett i bunnen og leveres i matt sort eller blankt metall. Prisen er fra 7500 til 10400 kroner, avhengig av utstyr og utførelse. Etterspørselen har økt raskt.

– Det er nok fordi den kan brukes overalt. Peisen er lett å skyve unna hvis det blir for varmt og kan enkelt dras etter hvis man vil flytte seg til et annet sted på tomta eller terrassen, sier Rune Skogsletten.

Virksomheten har kapasitet til å levere rundt 300 enheter i året før han eventuelt må gjøre nye grep i produksjonen. Deltakelse på messer er en viktig salgskanal, dersom han får plass til å demonstrere peisen i bruk. Nå forbereder han seg til Hyttelivsmessen 2012 på Exporama.

– Der skal vi være på plass, og det vil være fyr på peisen!

Som utstiller på Hyttelivsmessen 2012 er han forberedt på storinnrykk.

– Antall besøkende som stopper opp, ønsker informasjon og tar med seg presentasjonsmateriellet vårt dobler seg for hvert år vi deltar på slike messer. Ifjor talte vi 250 seriøst interesserte. På Exporama denne våren blir det trolig enda flere, sier Aase.
Heddal Brønnboring holder til i Telemark, men utfører boreoppdrag i storparten av Sør-Norge. Etterspørselen er økende. Firmaet utfører nå 15 til 20 oppdrag i måneden.

– Tre fjerdedeler av kundene ønsker å få boret en energibrønn. Folk er blitt mer bevisste rundt fordelene ved å hente opp bergvarme og montere varmepumpe. Dette er aktuelt også for mange hytteeiere.

En energibrønn er et borehull på 11 til 14 centimeter i diameter, og en dybde på 80 til 200 meter. En plastslange monteres i borehullet og fylles med en væske som sirkulerer og henter varmen opp fra grunnen.

Heddal Brønnboring får også mange oppdrag fra folk som vil ha ny eller bedre vannbrønn på hytta.

– Mange gamle brønner er dårlig bygget og vannkvaliteten er ikke alltid tilfredsstillende. Derfor får vi ofte forespørsler fra hytteeiere som vil oppgradere, sier Aase.

Prisen for en energibrønn med stor nok kapasitet til å forsyne en varmepumpe på 10 kilowatt er i underkant av 50 000 kroner pluss moms. En vannbrønn med pumpeanlegg vil oftest være noe rimeligere, litt avhengig av hvor dypt det er nødvendig å bore.

Besøkende vil møte leverandører som tilbyr både utendørs og innendørs vannglede. Mange nye produkter vil bli vist frem.

– Den som er interessert i massasjebad eller badestamp på terrassen vil finne interessante nyheter hos oss. Det samme gjelder hvis man vurderer nye dusjløsninger, dampbad eller badstue på hytta. Og selv om man ikke har slike planer er det jo lov å drømme seg litt bort, sier Mostue Falebye.

Leverandører av badstuer er blant dem som merker velværetrenden blant hytteeiere. Ikke minst øker etterspørselen etter badstue med infrarød varme.

– Varmen i en infrarød badstue har en rekke helsebringende effekter. Den trenger dypere inn i kroppen og gir mindre belastning enn varmen fra en tradisjonell badstueovn, sier Turid Hjortnæs i firmaet Badstueeksperten din.

På Hyttelivsmessen vil både hun og flere andre leverandører vise frem den nyeste badstueteknologien og svare på spørsmål.

En infrarød badstue leveres i mange størrelser og kan skreddersys etter kundens ønske.

– Interessen for dette er blitt veldig stor på kort tid. Vi får mange forespørsler fra hytteeiere som skal montere badstue for første gang, fra folk som vil bytte til infrarød varme og fra utbyggere som ønsker at badstue skal inngå i utstyrpakken ved oppføring av nye hyttefelt, sier Hjortnæs.

Disse utstillerne i kategorien spa og badeløsninger møter du på Hyttelivsmessen: Badstueksperten Din, Tylø, Scan Pro

– Vi går fra 19 til 25 hytter fra i alt 20 produsenter. Det betyr mer bredde og inspirasjon for publikum, sier Morten Nordli, markedskoordinator i Norsk Hyttesenter.

Besøkstallene har økt de siste årene, og Nordli tror veksten vil fortsette.

– Det begynner å bli kjent blant hytteinteresserte at Hellerudsletta er stedet å dra for å se, få hjelp av fagfolk og innhente pristilbud. Samtidig slår det jo også positivt ut for oss at den konkurrerende utstillingen ved Norges Varemesse er avviklet i høst, sier Nordli.

De fire produsentene som nå er på vei til Norsk Hyttesenter er Telemarkhytter, Tremax, Hafjell og Familiehytta.

– Slike utstillinger er svært viktige i kontakten med publikum. Det er mye bedre å kunne ta imot mulige kjøpere i en ekte hytte enn på et kjedelig kontor, sier Torbjørn Kaarud, daglig leder i Familiehytta.

Firmaet setter nå opp to hytter på Norsk Hyttesenter. Familiehytta har vokst raskt de senere årene.

– For fem år siden leverte vi 16 hytter i året. Nå er antallet nær 250, og vi tror på et fortsatt godt marked fremover. Blant annet slår det positivt ut at det realiseres stadig flere utbyggingsprosjekter der kundene tilbys nøkkelferdige hytter til rimelig pris, sier Kaarud.

Norsk Hyttesenter er samlokalisert med Exporama, som arrangerer den årlige publikumsmessen Hyttelivsmessen. Samarbeidet mellom messen og den permanente utstillingen har bidratt til å trekke tusener av hytteinteresserte til Hellerudsletta. Den neste messen finner sted 26. til 29. april 2012.

Kontaktpersoner:

Markedskoordinator Morten Nordli, Norsk Hyttesenter, telefon 456 31 689

Prosjektleder Thea Mostue Faleby, Norsk Hyteliv/Exporama, telefon 406 24 285

At det har vært et forsøk på å lage et konkurrerende arrangement forhindret ikke at han var blant de aller første som meldte seg på Hyttelivsmessen. Konrad forsikrer at Exporama har gode messer, og at han er entusiastisk og ivrig etter å stå på samme plass som i fjor slik at kundene finner ham lett igjen. Selv ikke når han fikk høre at Hyttelivsmessens prosjektleder gjennom mange år, Per Levik, var involvert i den andre hyttemessen, vurderte han å flytte. Det er miljøet og stedet som teller, mener han.

Vi gleder oss til å se alltid hyggelige Konrad igjen, og regner med å se mange fornøyde publikummere som rulser hjem med en eller flere puter under armen.

I vakre omgivelser ved Nitelven stiller Norges største hytteprodusenter ut sine hytter. De er fullt møblert, slik at kunden får best mulig innblikk i hvordan hytta kan se ut. Ved hjelp av profesjonell veiledning og dyktige konsulenter har du mulighet til å planlegge og velge løsninger som er tilpasset ditt behov og gir din hytte et personlig preg.

Hver produsent stiller opp med egen bemanning som veileder kundene og kan gi hjelp med plantegninger, tekniske tegninger og andre tips og råd. Man har altså sjansen til å se flere hytteprodusenter og konkurrenter samlet på ett sted.

Snart 23 hytter

Ideen til å lage det som har utviklet seg til å bli Norges største hytteutstilling kom fra hytteprodusenter som savnet et felles sted der man kunne samle flere produsenter og dermed gi kundene lettere tilgang til ulike produsenter og produkter.  Da muligheten for å stille ut på eiendommen til Foreningen for Norges Vel på Hellerudsletta åpnet seg i kommunen, slo produsentene til og realiserte dermed prosjektet.

Siden de fire første hytteprodusentene gikk sammen om å lage en hytteutstilling i 1997,har utstillingen stadig økt og i år er 16 av Norges største hytteprodusenter etablert på utstillingsområdet på Hellerudsletta. I løpet av 2011 vil sannsynligvis enda tre nye produsenter sette opp hytter og utstillingen kan dermed vise til 23 ferdigbygde, unike hytter.

Hyttefølelsen

Utstillingen har sentral beliggenhet i et område som gir den ekte hyttefølelsen.  Sentralt lokalisert ved siden av Exporama, har man mulighet til å få med seg både hyttelivsmessen og hyttetunet i løpet av en dag.

- I dette området kan vi gi kundene den rette hyttefølelsen, sier markedskoordinator Morten Nordli. – Vi ville være sentrale på Østlandet der den største kundekretsen befinner seg og Hellerudsletta var dermed perfekt lokalisert i vakre omgivelser ved siden av Exporama. Vi har en jevn strøm med kunder hver uke og nye produsenter vil stadig være med, så vi ser definitivt på det som et vellykket prosjekt.

Hytteutstillingen har åpent torsdag, fredag og lørdag hele året.

Skal du male den nye hytta? Eller har du lyst til å male den gamle i en annen farge? Hva er i så fall de ”riktige” fargene? Passer det best at hytta er lys eller mørk, ensartet eller mangfoldig, prangende eller kamuflert?

- Spørsmålene har tusen svar, sier Jon Brænne. Forskeren og malerikonservatoren ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) har gjort fargeundersøkelser rundt om i landet i en årrekke. Han har skrevet tallrike bøker og artikler om emnet. Han er en av dem som kjenner det norske fargekartet best, slik det framtrer gjennom tusenvis av eldre bygninger. Mye av denne kunnskapen er nyttig for en moderne hyttebygger.

Brænne understreker hvordan det til alle tider har vært store lokale variasjoner. Fasiten finnes ikke. Opprinnelig handlet det om at stilimpulser og ditto materialvalg vandret inn i landet med ulik fart: Det som dukker opp som en dominerende farge- og byggestil i enkelte kystbyer på 1800-tallet, når kanskje ikke fram til innlandsbygdene før hundre år etter.

Det muntre kystland

Variasjonene er også preget av noe som kan tilskrives lynne. Hva skal man ellers si om kyststrøkene, særlig fra Trøndelag og nordover? Der konstaterer Brænne at fargetradisjonen fra 1920-årene begynte å få preg av kraftigere og muntrere farger enn i resten av landet. Slik har det fortsatt. Enhver som har kjørt langs kystveier på hele strekningen fra Hustadvika til Finnmark vil være enig: Hus i lyseblått, irrgrønt, knallrødt og turkis skinner mot deg. Ikke minst hus bygd mellom 1950 og 1970. De har farger som i og for seg burde skjære i øynene. Men det gjør de ikke! Sterke farger i kombinasjon med lyset på kysten kan skape det aller beste inntrykk. Det er ikke forbudt med kontraster.

Tjære er tradisjon

Sterk eller ensartet fargesetting har likevel lite med landskapet å gjøre. Det handler mye mer om tilgangen på materialer. Mange hytteeiere i dag er så glad i mørk beis og tjærepreg. Slik tenkte ofte ikke forfedrene deres: Valget har mest å gjøre med at tjæra var den best egnede og lettest tilgjengelige overflatebehandlingen.

Men: Tjærefargen passer godt sammen med nasjonalromantikken. Når en hytteeier bruker mørk farge har han kanskje et underbevisst ønske. Ønsket er at hytta skal se ut som den har stått på muren sin bestandig, selv om kranselaget sto i fjor. Slike hytteeiere er tilhengere av det Brænne kaller historismen.

Urnorsk eller drage-show

- Nasjonalfølelsen vokste særlig sterkt fra 1860 og fram til 1915 – altså et stykke forbi unionsoppløsningen. Følelsen virket veldig sterkt på fargebruk og arkitektur. På den ene siden fikk vi det ”urnorske”. Bygningen skulle være grov og enkel, det skulle se ut som den var fra tidenes morgen. På den andre siden fikk vi den utagerende dragestilen: Nasjonalfargene rødt, hvitt og blått i ymse kombinasjoner. Rødt panel dominerte. Ornamentene skulle stå i skarp kontrast til hovedfargen. De mest overdådige nasjonalromantiske husene hadde seks-sju forskjellige farger på eksteriøret! ¨’

Hvit hytte på vidda

Brænne har laget fargekart som nøyaktig viser hvordan sveitserstil, jugend og funkis har påvirket fargesettingen på hus og hytter. Kartene finner du i boka ”Gamle trehus” (Universitetsforlaget).

Her vil du blant annet se at et hvitt eksteriør ikke er ”forbudt” på fjellhytter. Tvert imot viser et av Brænnes bilder ei lita, gammel og svært synlig hytte på Fokstua. Den skinner sinkhvitt i det vide, åpne landskapet. Vindusgeriktene er okerrøde.

Også nær historie har preget fargevalget på hyttene våre.

- Rundt 1960 kom beisen og fortrengte maling som overflatebehandling. Tendensen trenger ikke å vare ved: Nå ser vi at maling er på vei tilbake.

Dempe eller vise

Men hvilken farge skal vi velge?

Det beste rådet er å gjøre slik norske hytte- og husbyggere alltid har gjort: Bruk fargene bevisst. Ta først og fremst hensyn til hytta selv.

- Fargene på hytta kan framheve eller dempe. Med andre ord: Du kan bruke farger til å utvide eller redusere de forskjellige bygningselementene, sier Jon Brænne.

Dagens hytteeiere er ikke så heldig som den gamle, lokale maleren var: Han kunne justere og avpasse fargespekteret underveis. Han blandet fargene der og da – like ved selve veggen som skulle males.

Landskapet rundt hytta di må også prege valget du gjør. Særlig skal du ha øye for hvordan nabohyttene er fargesatt: Hvilke passer tilsynelatende godt inn, hvilke virker mer glorete? Hva er ytterpunktene av det som er tilrådelig i akkurat dette landskapet?

Kommunen og museet viser vei

Sjekk hva kommunen sier. Dersom hytta ligger i eller nær det som er definert som landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) kan det bety at kommunen er nokså firkantet i sitt syn, slik vi for eksempel fant i en hyttegodkjenning fra Søgne kommune på Sørlandet: ”Farge på fritidsboligen må være mørk og tilpasset naturen.”

Egentlig er det ikke noe som sier at mørkt er bedre enn lyst på ei hytte. Naturen gir stort rom for begge deler, også i Søgne.

Er du spesielt opptatt av å finne farger som glir inn i den lokale tradisjonen, passer det med en tur til det lokale museet. Der sitter det som regel både en og flere som har god innsikt. Dessuten kan du studere gamle bygninger på museet ved selvsyn: Hvilke løsninger liker du best?

Når våren og sommeren kommer blir det mer og mer fristende å tilbringe fritiden utendørs. Terrassen blir igjen forvandlet til en sommerstue, og vi bytter ut kvelder foran tv-en med grill og gode venner. Når du skal opparbeide et utelanlegg rundt hytta er det rom for mye kreativt arbeid for deg som liker å snekre og mure. På en annen side kan du velge en opparbeidelse som krever minimalt med arbeid og vedlikehold.

Tak og levegg forlenger sommeren

Trond Morten Halvorsen er interiørarkitekt. Han er opptatt av å ta vare på terrenget rundt hytta.

– Hytta bør være tilpasset terrenget og en bør derfor unngå for store inngrep i naturen. Så langt det går selvfølgelig. Det er unødvendig å bryte ned for mye av naturen for å bygge en flott uteplass, sier Halvorsen.

For interiørarkitekten er det viktig at uteplassen ligger slikt at man får sol fra morgen til kveld, og klarer du å få uteplassen i naturlig ly for vær og vind er det perfekt.

– Vindavskjerming er ideelt og det finnes mange måter å gjøre det på. Skogen rundt hytta kan være skjerming nok, eller en kan bygge levegg. Med vindavskjerming kan det bli mange fine dager med soling på uteplassen.

– I tillegg kan det være smart med et takoverbygg. Faste takløsninger eller reversible seil utvider brukermuligheten. Det beskytter mot nedfall og gjør det mer lunt, som gjør at man kan sitte lenger ute om kvelden, sier han.

Viktig med stil

Hyttas stil, farger og materialer bør påvirke utformingen av hagen og uteplassen. Et funkisbygg med en frodig, romantisk hage blir feil, og de to elementene slår hverandre ut. Det samme gjelder utemøblene, forteller Halvorsen.

– Møblene bør stå i stil med resten av hytta, men det er også viktig at de er gode og behagelige. Det er med på å øke gleden ved uteplassen. Vil du heller bruke dagene til kos i vårsola enn pussing og oljing, er det en fordel å velge møbler som krever minimalt med vedlikehold.

Hvis du har lyst på en lys og innbydende hagestue, er veien til malekosten og noen spann hvitmaling kort. Når vegger og tak er blitt lyse får du en lys og delikat ramme rundt sittegruppen, men da er det viktig å ha spreke farger på møbler og tekstiler.

– Komfort og design blir stadig viktigere også utendørs, og nå er utvalget stort. Det er lurt å være oppmerksom på hva slags materialer som er brukt i møblene. De rimelige møblene kan fort bli stygge, mens de litt dyrere vil være langt mer motstandsdyktige